I retorikk og kommunikasjon er det aldri et enkelt svar på hvordan noe bør være.

Det kommer an på situasjonen.

Gi god respons

Hva som er en god tale avhenger av samspillet mellom de faste elementene i enhver talesituasjon; emnet, taleren, tilhøreren, ordene og omstendighetene.

For å forstå hvordan talen din virker, må du derfor høre hvordan ander opplever den. Dette gjør arbeidet med tilbakemeldinger særlig viktig.

I skolesammenheng er det mange måter å gi respons på. Elevene kan gi tilbakemelding til hverandre i par eller grupper, læreren kan gi tilbakemelding til elever individuelt, i gruppe eller i plenum, og elevene kan gi tilbakemeldinger til hverandre i plenum.

    • Responsen gjør din tale bedre, fordi du får konkrete anvisninger, spørsmål og meninger om teksten.

    • Du blir bedre til å skrive, fordi du lærer å vurdere andres tekster og manuskripter og blir tvunget til å komme med forbedringsforslag.

    • Responsarbeidet gir inspirasjon.

    • Responsen gir et uformelt syn på teksten som tillater forsøk uten negative konsekvenser.

    • Responsen tvinger deg til å tenke både nytt og grundig om din idé og tekst.

Hvordan gir du gode tilbakemeldinger?

God respons kan bidra til å forbedre andre sine tekster og taler. Hvis responsen du kommer med skal være nyttig, må den være:

  • Konkret. Du må være spesifikk og konkret og komme med konkrete og spesifikke henvisninger til tekstavsnitt og deler, f.eks: “På linje tre side seks står det…”, “Slutten er…”, “Dine avsnitt…”

  • Konstruktiv. Du må komme med minst et forslag til hvordan noe kan gjøres bedre og hvorfor du tror det er bedre. Samtidig må du fremheve minst en ting som er bra, og forklare hvorfor det er bra.

  • Kjærlig. Responsen skal begynne med det positive og du skal sørge for å skape en vennlig tone i samtalen.

Hvordan tar du som taleskriver imot tilbakemeldinger fra andre?

Responsen er en gave til deg som taleskriver, og nettopp kommentarene de andre kommer med kan være avgjørende for at talen din virkelig blir god og virker slik du ønsker. Når de andre gir respons er det viktig at du som taleskriver:

  • ikke svarer eller kommenterer responsen. Målet er ikke diskusjon, men å utnytte tiden til å få mottakernes inntrykk av talen. Først når alle de andre har fått gitt sin tilbakemelding, kan du be dem om å utdype noe de har sagt.

  • noterer kommentarene de andre kommer med. Da husker du hva som ble sagt, og kan forholde deg nøkternt til det senere.

  • er klar over at en tekst aldri er ferdig, og at en tekst aldri kan gjøre alle fornøyde.

  • er klar over at når en annen sier at hun opplevde talen på en bestemt måte, så opplevde hun den slik – uansett hva du som taleskriver selv mener. Det viktige er hva talen faktisk gjør med mottakerne, ikke hva du tror eller ønsker at den skal gjøre.

  • er klar over at du – som taleskriver – kan gjøre med kritikken hva du vil. Når alt kommer til alt er det du selv som er ansvarlig for talen.

I Ta ordet! skiller vi mellom tilbakemelding på skriftlige talemanuskripter og tilbakemelding på selve fremføringen av talen. I begge tilfeller er det viktig at den som gir tilbakemelding får lov til å gjøre seg helt ferdig med sine kommentarer før ordet går videre til neste. Verken taler eller de andre i gruppen får lov til å kommentere underveis.

Respons på skriftlige talemanuskripter kan gjøres på følgende måte:

Elevene blir delt inn i grupper, og alle i gruppen får et eksemplar av hverandres taler.

  1. Hver tale får tre respondenter som skal se på hhv. inventio, dispositio og elocutio

  2. Alle i gruppen leser talen (ca. 5 min)

  3. Taleskriveren gir en kort introduksjon til talen (maks 1 min)

  4. Resten av gruppen gir sin tilbakemelding på følgende måte:

    • Første respondent kommenterer på innhold/inventio

    • Andre respondent kommenterer på disponering/dispositio

    • Tredje respondent kommenterer på formuleringer og ordbruk/elocutio

    • Fjerde respondent kommenterer på fremføring/actio

    • Resten av gruppen kan gi korte kommentarer, og også læreren kan følge opp

    • Taleskriveren kan be om utdyping

  5. Hvilke gruppemedlemmer som har ansvar for å se på hva bytter, og den samme prosedyren gjentas med neste taleskriver helt til alle i gruppen har fått tilbakemelding på sine taler

Respons på fremføringer av talene kan gjøres på følgende måte:

  1. Hver tale får fire respondenter som skal se på hhv. inventio, dispositio, elocutio og actio

  2. Taleskriveren holder talen sin

  3. Taleskriveren får tilbakemelding på følgende måte:

    • Første respondent kommenterer på innhold/inventio

    • Andre respondent kommenterer på disponering/dispositio

    • Tredje respondent kommenterer på formuleringer og ordbruk/elocutio

    • Fjerde respondent kommenterer på fremføring/actio

    • Resten av gruppen kan gi korte kommentarer, og også læreren kan følge opp

    • Taleren kan be om utdyping

  4. Hvilke gruppemedlemmer som har ansvar for å se på hva bytter, og den samme prosedyren gjentas med neste taleskriver helt til alle i gruppen har fått tilbakemelding på sine taler

Hva kan du se etter?

1. Innhold og argumenter (inventio)

  • Hva handler talen om?

  • Hva vil den oppnå?

  • Hvordan skal publikum hjelpe?

  • Hvilke argumenter presenteres?

  • Anerkjennes motstanderens synspunkt?


2. Disponering av innhold og argumenter (dispositio)

  • Hvordan er talen strukturert?

  • Blir du fanget av innledningen?

  • Flyter det? Er talen variert i formen?

  • Er avslutningen punchy nok? Og oppfordrer den til handling?


3. Utforming av budskapet – språk og stil (elocutio)

  • Er språket godt, levende og spennende?

  • Bruker den retoriske troper og figurer - som kontraster, metaforer, trepunktslister, bokstavrim, fortellinger, troverdige detaljer eller lignende?

  • Er talen rettet mot sansene? 

  • Er den muntlig? Er den enkel å forstå - eller har den mange faguttrykk?


4. Fremføring med kropp og stemme (actio)

  • Har taleren gester, mimikk og kroppsspråk som støtter (og ikke forstyrrer) budskapet? 

  • Er ansiktet åpent, engasjert og i kontakt med tilhørerne?

  • Har taleren vedvarende og overbevisende blikk-kontakt?

  • Er stemmebruken god? Er uttalen tydelig? Er tempo og volum passende og variert?

  • Brukes pauser effektivt?

Ved bruk av manuskript: Er taleren fri fra manuskriptet?