Gi god respons

I retorikk og kommunikasjon er det stort sett aldri et enkelt svar på hvordan noe bør være. Det kommer an på situasjonen. Hva som er en god tale avhenger av samspillet mellom de faste elementene i enhver talesituasjon; emnet, taleren, tilhøreren, ordene og omstendighetene. For å forstå hvordan talen din virker, må du derfor høre hvordan ander opplever den. Dette gjør arbeidet med tilbakemeldinger særlig viktig.

I skolesammenheng er det mange måter å gi respons på. Elevene kan gi tilbakemelding til hverandre i par eller grupper, læreren kan gi tilbakemelding til elever individuelt, i gruppe eller i plenum, og elevene kan gi tilbakemeldinger til hverandre i plenum.

Hvordan gir du gode tilbakemeldinger?

God respons kan bidra til å forbedre andre sine tekster og taler. Hvis responsen du kommer med skal være nyttig, må den være:

• Konkret. Du må være spesifikk og konkret og komme med konkrete og spesifikke henvisninger til tekstavsnitt og deler, f.eks: “På linje tre side seks står det…”, “Slutten er…”, “Dine avsnitt…”

• Konstruktiv. Du må komme med minst et forslag til hvordan noe kan gjøres bedre og hvorfor du tror det er bedre. Samtidig må du fremheve minst en ting som er bra, og forklare hvorfor det er bra.

• Kjærlig. Responsen skal begynne med det positive og du skal sørge for å skape en vennlig tone i samtalen.

Hvordan tar du som taleskriver imot tilbakemeldinger fra andre?

Responsen er en gave til deg som taleskriver, og nettopp kommentarene de andre kommer med kan være avgjørende for at talen din virkelig blir god og virker slik du ønsker. Når de andre gir respons er det viktig at du som taleskriver:

• ikke svarer eller kommenterer responsen. Målet er ikke diskusjon, men å utnytte tiden til å få mottakernes inntrykk av talen. Først når alle de andre har fått gitt sin tilbakemelding, kan du be dem om å utdype noe de har sagt.

• noterer kommentarene de andre kommer med. Da husker du hva som ble sagt, og kan forholde deg nøkternt til det senere.

• er klar over at en tekst aldri er ferdig, og at en tekst aldri kan gjøre alle fornøyde.

• er klar over at når en annen sier at hun opplevde talen på en bestemt måte, så opplevde hun den slik – uansett hva du som taleskriver selv mener. Det viktige er hva talen faktisk gjør med mottakerne, ikke hva du tror eller ønsker at den skal gjøre.

• er klar over at du – som taleskriver – kan gjøre med kritikken hva du vil. Når alt kommer til alt er det du selv som er ansvarlig for talen.

I Ta ordet! skiller vi mellom tilbakemelding på skriftlige talemanuskripter og tilbakemelding på selve fremføringen av talen. I begge tilfeller er det viktig at den som gir tilbakemelding får lov til å gjøre seg helt ferdig med sine kommentarer før ordet går videre til neste. Verken taler eller de andre i gruppen får lov til å kommentere underveis.

Respons på skriftlige talemanuskripter kan gjøres på følgende måte:

Elevene blir delt inn i grupper, og alle i gruppen får et eksemplar av hverandres taler.

1. Hver tale får tre respondenter som skal se på hhv. inventio, dispositio og elocutio

2. Alle i gruppen leser talen (ca. 5 min)

3. Taleskriveren gir en kort introduksjon til talen (maks 1 min)

4. Resten av gruppen gir sin tilbakemelding på følgende måte:

   • Første respondent kommenterer inventio

   • Andre respondent kommenterer dispositio

   • Tredje respondent kommenterer elocutio

   • Resten av gruppen kan gi korte kommentarer, og også læreren kan følge opp

   • Taleskriveren kan be om utdypning

5. Hvilke gruppemedlemmer som har ansvar for å se på hva bytter, og den samme prosedyren gjentas med neste taleskriver helt til alle i gruppen har fått tilbakemelding på sine taler

Gi respons: Hva kan du se etter?

Dispositio – disponeringen

Er disponeringen av talen klar og hensiktsmessig?

Har talen fremdrift og variasjon?

Har hver enkelt del av talen et avgrenset og tydelig fokus?

Bindes talens deler godt sammen?

Vekker innledningen interesse? Og vinner den velvilje hos mottakerne?

Har slutten en passende oppsummering, avrunding, appell eller oppfordring?

Elocutio – den språklige utformingen

Er talen lett å forstå? Er språket klart? Og er det tilgjengelig, konkret og aktivt?

Er talen underholdende og spennende å lytte til? Brukes retoriske virkemidler som f.eks. bilder, eksempler, fortellinger, anekdoter, retoriske spørsmål, kontraster eller beskrivelser?

Er ordforrådet rikt og variert? Inneholder talen appeller til sansene?

Passer språkbruken til omstendighetene, saken, tilhørerne og taleren selv?

Actio – fremføringen

Har taleren passende bruk av gester, mimikk og kroppsspråk som støtter, og ikke forstyrrer, budskapet?

Har taleren vedvarende og overbevisende blikk-kontakt?

Er stemmebruken god? Er uttalen tydelig? Er tempo og volum passende og variert?

Brukes pauser effektivt?

Har fremføringen den rette intensiteten og stemningen?

Om det brukes manuskript, klarer taleren å løsrive seg fra det?