Jon Fosse, Astrid Hoem og Tonje Brenna på kortlisten til Årets tale
Politikere og poeter; en fotballspiller og klimaforkjempere; en skole-elev, en støttegruppe-leder og en statsminister. Alle er innstilt i den åpne nomineringen til Årets tale i Norge.
Juryen for Årets tale kortlistet disse tre finalister til prisen Årets tale for 2024:
Astrid Hoem for talen «Vi vil vinne»
Tonje Brenna for talen «Ingen skal bære andres ære»
Jon Fosse for talen «Eit taust språk»
Juryen gir dessuten hederlig omtale til Thao Vy Huynh, elev fra Rosenvilde videregående skole, for talen «Når skal denne stilleleken ta slutt?». I talen argumenterer Vy Huynh for at Norge trenger samtykkeloven. Talen, som ble fremført under Nordisk Talefest i Bergen mai 2024, er ikke bare en grundig innføring i lovverket og samtykkeloven, men også en sterk fremføring, drevet frem av suggererende rytme og treffende retoriske spørsmål.
Sterk, norsk veltalenhet
Leder for juryen, professor i retorikk ved Universitet i Bergen, Jens E. Kjeldsen, er imponert over alle i den åpne nomineringen. Særlig priser han de tre finalistene:
– Disse talene viser at også i Norge har vi taleføre folk. Vi tenker gjerne at de store talene kommer fra land som USA, England eller Frankrike. Men vi har vår egen tradisjon for gode taler, og Hoem, Brenna og Fosse viser sterk, norsk veltalenhet
Prisen for Årets tale i Norge deles ut under Ta ordet!-finalen den 27. november på Det Vestnorske Teateret i Bergen.
Juryen om talene på kortlisten:
Astrid Hoem, lederen for Arbeiderpartiets ungdomsparti, AUF, talte 22. juli, 2024 under minnemarkeringen på Utøya. Det var 13 år etter terrorangrepene i 2011. Mange av ungdommene hun taler til har ingen egne minner fra terrorangrepene. Og hvordan husker man da? Ungdommer i vår samtid tilknytter seg høyreekstreme nettverk, og senest i sommer ble det avdekket at flere tenåringer planla terror i Norge. Hoem syr en tråd gjennom historien, fra 2. verdenskrig til 22. juli, og til terrorangrep i nyere tid, og gir oss alle ansvaret for å kjempe mot ekstremismen. For, som hun sier; “Demokratiet er bare så sterkt som hver og en av oss gjør det.
Juryen roser Hoem for å vise at ordene om 22. juli ikke er brukt opp. Hun viser at terrorangrepene, menneskene som ble drept og kampen mot hat og for en bedre verden fremdeles vedrører oss. Talen trekker en tråd fra kampen for frihet under andre verdenskrig til kampen mot vår tids hat og ekstremisme. Hoem tar publikum rett inn i historien, og får oss til å se betydningen av kampen vi må fortsette å ta. Talen bidrar til at løftet de berørte ga hverandre etter terrorangrepet – «ikke et minutts stillhet, men et liv i kamp» – er et løfte som holdes. Med sine historiske paralleller, nære eksempler og sterke språklige grep – som «vi skulle forandre verden, men så var det vår verden som ble forandret» – gjør Hoem budskapet både personlig og politisk.
Tonje Brenna, arbeids- og inkluderingsminister, talte 24. juni, 2024, under mottakelsen av utredningen fra Lovutvalget om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. “De aller fleste mennesker i landet vårt tar frihet som en selvfølge. Men ikke alle.” Slik åpnet Brenna talen sin og fortalte om mennesker som ønsker å leve frie, trygge liv, men som blir utsatt for vold, tvang eller negativ sosial kontroll. Talen henvender seg direkte til dem som kjemper for sin egen frihet, til dem som tvinger eller truer sin egen eller andres barn, og til oss alle som nasjonalt felleskap. Norge er en storfamilie der vi alle “må gjøre alt vi kan for å beskytte ungdommene våre”.
Juryen roser Brenna for å vise hvordan en tale kan brukes til mye mer enn det anledningen krever. Når hun tar imot utredningen om ekstremisme, bruker hun sine ord til å definere en kamp om frihet; en kamp som ikke kun eksisterer i samfunnet, men også i de menneskene som bor i landet vårt. Brenna tegner et klart bilde av frihetslengsel og frihetsfrykt. Med velformulerte og rammende setninger løfter hun vårt blikk og våre tanker: «De blir tvunget til å bære andres ære». Språkbruken er så levende og konkret at vi kan se problemet for oss, som farene i å ha på feil kjole eller snakke med feil gutt. Slutten tegner visjonen klart: Et mål om liv der unge bare skal være redde for å glemme mobilen eller å miste bussen, ikke å miste familie eller frihet.
Jon Fosse, dramatiker og forfatter, talte under mottakelsen av Nobelprisen i litteratur 7. desember, 2023. Nobelforedraget begynner med en fortelling om da han som liten gutt ble overveldet av høytlesning på skolen. Siden gir Fosse et unikt innblikk i sin egen poetikk, i sitt syn på språk - og hvordan det å skrive er å lytte. Han ba etter hvert lærerne om å få slippe. Men frykten for høytlesing varer ved, og fratar ham språket. Ved hjelp av skriving og dikting, får Fosse språket og tryggheten tilbake. Ja, han slår fast at kraften i dikting kan redde liv.
Juryen roser Fosse for en fortelling om egne erfaringer som gjør sterkt inntrykk; ikke ved store ord og fakter, men på lavmælt, ydmykt vis. Talen er suveren i sin enkelhet og fravær av ornamentikk. Vi får et unikt innblikk i Fosses poetikk og skriveprosess, som dypest sett handler om å skrive fram det tause språket mellom mennesker. På overflaten er talen en utforskning av litteratur, og hva den kan gjøre med oss. Ved å dele sine egne erfaringer, går Fosse dypere, og viser hvordan lesing og skriving kan være en vei inn i nødvendig ensomhet og ektefølt fellesskap. Talen skiller seg ut ved å være spørrende, noe som bryter med tradisjonelle forventninger til store taler. Fosses foredrag rører ved eksistensielle sider av det å være menneske, og gjør det på en trygg og ydmyk måte i både teksten og framføringen.
Årets jury består av:
Hege Forbord er fagdirektør og taleskriver i Kultur- og likestillingsdepartementet. Hun er tidligere taleskriver i Arbeids- og sosialdepartementet og har ledet taleskrivergruppen i Nærings- og fiskeridepartementet. Hun har også jobbet i Kunnskapsdepartementet.
Birger Emanuelsen er en prisbelønnet forfatter som tidligere har jobbet som både forlagsdirektør og som taleskriver i Kunnskapsdepartementet.
Simon Stjern, er tidligere strategisk direktør i Bleed, tidligere taleskriver i Kulturdepartementet og nå taleskriver i Helse og omsorgsdepartementet.
Mina Gerhardsen er barneombud i Norge, tidligere generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, tidligere taleskriver for statsministerens kontor og forfatter av bøker om kommunikasjon og gode taler.
Jens E. Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Han er prisbelønnet taleskriver, har skrevet flere bøker om talekunst, blant annet Speechwriting in Theory and Practice og Hva er retorikk? Kjeldsen er grunnlegger av talekonkurransen Ta ordet! og av prisen Årets tale i Norge.
