Har du hørt årets beste tale?
Har du hørt en tale som har satt seg i deg, som har fått deg til å føle noe, tenke noe, eller som har gjort noe med hvordan du ser på verden eller deg selv?
Her kan du nominere taler som du synes at fortjener prisen Årets tale.
Årets tale 2025 skal gå til den beste, norske talen holdt i perioden 1. november 2024 - 1.november 2025.
Alle offentlige taler kan nomineres, enten de er politiske, poetiske, juridiske eller noe annet. Det viktigste er at talen har rørt ved noe, enten i deg eller i andre, eller i samfunnet. Alle kan nominere taler til vurdering, og du kan nominere både egne og andres taler.
For å nominere en tale må du fylle ut skjemaet under. Hvis du har opplevd en god tale, men ikke har tilgang på den i form av manus eller opptak, er det flott om du kan bistå oss med å finne den.
Alle de nominerte talene vil bli samlet inn av sekretariatet for Årets tale, og vurdert av årets jury.
Frist for å nominere taler er 1. november 2025.
På forhånd takk for ditt bidrag!
Nominerte til Årets tale 2025:
-
Konfirmasjonstalene kan være like generelle og pregløse som de er mange. Sjangeren er ofte preget av forslitte metaforer og ideomatiske uttrykk, og oppleves som en uthaling av tiden før kakebordet.
Det er ikke tilfelle her.
Camara Lundestad Joof sin tale til konfirmantene i Oslo Rådhus 26. april tar ungdommen og deres situasjon på alvor, og fortjener oppmerksomhet for å løfte en klisjéfylt sjanger opp på et nytt nivå.
Den er frisk og livsbejaende, og den oppfordrer fra et sted litt nede i veien: Gå ut i livet og lev det, selv om du ikke helt vet hvordan.
-
8. mai i år talte kong Harald om Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen; fiskeriarbeideren og kontoristen som i august 1942 ble arrestert av tyskerne for planlegging av sabotasje mot Wehrmacht, og senere henrettet på Trandum.
“Navnene deres står skrevet inn på to av gravstøttene bak muren her. De vil for alltid være 19 og 20 år gamle”, sier kongen, og forankrer med det talen til stedet hvor den holdes, men også til vår tid.
Hva var de villige til å risikere friheten og livet for? Hva er det verdt å kjempe for i dag? Døde de forgjeves? er spørsmål som driver talen videre, og som lar oss reflektere over nåtiden gjennom fortellingen til Erling og Ragnar.
Talen bærer i seg flere spørsmål og dilemmaer. Den åpner et rom for refleksjon – om krigens mange sannheter, om hva vi er villige til å kjempe for, og om hva vi er villige til å ofre. Samtidig er kongen klar i sin tale når han sier at verdiene våre – frihet, mot, ansvar og fellesskap – krever noe av oss alle.
Erling og Ragnar skal ikke ha ofret sine liv forgjeves.
-
På Equinors generalforsamling i Stavanger i mai holdt leder for Greenpeace Norge, Frode Pleym, en hamrdirrende klimatale henvendt til konsernsjef i Equinor, Anders Opedal.
Pleym kritiserer selskapets samarbeid med isrelskeide Delek Group på det omdiskuterte Rosebank-feltet. Delek Group er svartelistet av FN og ekskludert fra Oljefondet, og Pleym peker på at deres profitt bidrar til okkupasjonen av Palestina.
Pleym setter opp kontrasten mellom Equinors jag etter profitt på den ene siden, og lidelse og tap av menneskeliv på den andre. Og han stiller det sjelsettende retoriske spørsmålet: Mr. Opedal, how do you sleep at night?
Foto: Greenpeace / Johanna Hanno