Kong Harald, Rikke Whelan de Lange og Gaute Børstad Skjervø er nominert til prisen Årets tale 2025

En konge, en statsminister og en aktivist, lederen av Greenpeace og en scenekunstner er blant dem som er innstilt i den åpne nomineringen til Årets tale i Norge 2025.

Se den åpne nomineringen her: Nomineringer til Årets tale, 2025

Nå har juryen for Årets tale i Norge valgt tre av de offentlig nominerte talene som finalister til prisen:

Kong Harald for talen «Markering av 80-årsdagen for frigjøringen»

Rikke Whelan de Lange for talen «Mitt liv»

Gaute Børstad Skjervø for talen «Tale på minnemarkeringen etter 22. juli»

Leder for juryen, professor i retorikk ved Universitet i Bergen, Jens E. Kjeldsen, er sterkt berørt av de tre finalistenes ord. De viser, sier han, at «vi har meget dyktige taleskrivere og talere i dette landet» og viktigst av alt, fortsetter han, «dette er ord og talekunst som hjelper oss med å finne oss selv som nasjon og forsøker å bringe samfunnet vårt videre mot bedre steder». Kjeldsen understreker at prisen ikke blir gitt for enighet i sak, men for vilje og evne til å uttrykke seg overbevisende og få oss til å se de overbevisende momentene i enhver sak.

Prisen for Årets tale i Norge deles ut under Ta ordet!-finalen 30. november på Det Vestnorske Teateret i Bergen. Arrangementet er gratis, og alle er velkommen.

Se nærmere om finalen her: Ta ordet!-finalen 2024 

Alle talene kan leses og ses her: Nomineringer til Årets tale, 2025

Om de nominerte

Kong Harald talte ved 80-årsmarkeringen for frigjøringen i Trandumskogen 8. mai, 2025. Talen gjør vår felles historie levende, nær og relevant. Kongen begynner med fortellingen om to gutter: Ragnar og Erling er 19 og 20 år. De er venner. Den ene munter og livlig, den andre stille og grublende. Begge ble henrettet i Trandumskogen. Kongen viser oss hvem de kunne ha blitt, ved å vise oss at de aldri fikk sjansen.

Talen oppholder seg ikke i minnene, men løfter frem dem som led etter krigen. «For noen sluttet krigen aldri,» sier kongen og peker på jøder, skeive, romer og barn av NS-medlemmer. Slik viser han at historien om krigen i Norge ikke bare er én historie, men mange. Det finnes flere sannheter om krigen – og om oss. Finnes det noen større påminnelse om friheten enn en konge som tør å si at selv Norges stolteste dag har skyggesider?

            Talen er usedvanlig godt retorisk håndverk. Den bruker sterke kontraster, og forankrer fortiden i nåtiden. Den er høytidelig uten å være stiv, personlig uten å være privat. Den er ikke pompøs retorikk, men konkret etikk. Talen ærer fortiden og utfordrer samtiden. Og den nekter oss å tro at frigjøringen var noe som skjedde én gang for alle.

Kongen viser at det ikke bare var liv som sto på spill, men også Norges frihet og

selvstendighet, muligheten til å leve frie liv. Talen har en eksistensiell dimensjon – det

handler om selve fundamentet for vårt samfunn. Hva er vi villige til å ofre?

Rikke Whelan de Lange (1993-2025) talte på Eidsvolls plass, Oslo 17. juni, 2025. de Lange elsket livet, men visste hun skulle dø av brystkreft. Hun kjempet for at Stortinget  skulle vedta «Rikkes lov» om selvbestemt livsavslutning. Sittende på en stol foran Stortinget ga hun et forbilledlig og modig stykke personlig politikk. Hun gjør seg sårbar, reduserer ikke seg selv til et offer, men gjør sin private kamp allmenn.

            Det er en tale om å ville leve, og om retten til å eie sin egen avslutning. de Lange viser oss alt det som gir livet glede og verdi – alt det hun elsker: poesi, håndarbeid, duggdekket gress i Maridalen, katter, venner, dansing i regnet. Midt i denne kjærligheten til livet, snur hun og forteller hva hun ønsker: «Jeg vil slippe å være 31 år og stå foran dere og si at nei, jeg får ikke gjort noe av dette, for jeg skal dø.» Språket er både intimt og allment: Rikke de Lange gjør sin historie og hele sin kropp til et politisk instrument. Hun får oss til å forstå hennes liv, og de erfaringer og overveielser som har skapt hennes standpunkt.

Vi kan være enig eller uenig i Rikke de Langes politiske krav, men vi kan ikke stå uberørt av hennes eksistensielle budskap. Talen gjør selvbestemt dødshjelp til et spørsmål om moral, om hva det vil si å være menneske, og minner oss om hva som gjør livet verdt å leve. Når verdighet ikke finnes, blir vi fratatt det menneskelige ved oss selv. de Lange setter opp et speil foran fellesskapet: Det kan skje deg.

Gaute Børstad Skjervø talte i Regjeringskvartalet, Oslo, 22. juli, 2025. Talen åpner med sommeren på sitt lyseste og letteste. Så leder den oss inn i et mørkere rom: Til et minnesmerke og en grav. På få linjer fanger Skjervø paradokset i 22. juli: livet pågår for de fleste, men noen av oss er frosset i sorg. Alt de drepte aldri fikk oppleve: brudevalsen, barndomsvennen, det nyfødte barnet, hverdagene. Sorgen skulle bli så mye bedre med tiden, men den ble ikke det. Den ble bare litt mindre fremmed.

Det er holdt mange minnetaler siden terrorangrepet i 2011. Skjervø gjør angrepet og konsekvensene relevant og aktuelle for oss i dag. Talens nekter å la 22. juli bli et museum. I stedet leverer Skjervø en bevegende insistering på at vi må kalle ting ved deres rette navn. Skjervø gir en minnetale, men taler politisk og rett frem: "Fascisme og folkemord er ikke lenger historie, det er samfunnsfag."

Ordene som kunne ha blitt til tomme ritualer, blir til politisk oppfordring. Det er ikke nok å minnes, vi må handle, sier Skjervø. Og han gir oss konkrete verktøy: "Hvem er jeg når en venn sprer rasisme? Hva gjør jeg når ekstreme holdninger rettes mot en fremmed?"

            Gaute Børstad Skjervøs tale både sørger og krever. Den lar oss ikke slippe unna.

Kontakt-informasjon

Har du spørsmål, kommentarer eller ønsker et intervju med medlemmer av juryen er du velkommen til å ta kontakt.

Juryleder Jens E. Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Han er prisbelønnet taleskriver, har skrevet flere bøker om talekunst, blant annet Speechwriting in Theory and Practice og Hva er retorikk? Kjeldsen er grunnlegger av talekonkurransen Ta ordet! og av prisen Årets tale i Norge.

Kontakt: jens.kjeldsen@uib.no; + 47 93449556

Jurymedlem Simon Stjern, er tidligere strategisk direktør i Bleed, tidligere taleskriver i Kulturdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet. Han er nå Kommunikasjonssjef i Kultur- og likestillingsdepartementet.

Kontakt: simon.stjern@outlook.com

Jurymedlem Birger Emanuelsen er en prisbelønnet forfatter som tidligere har jobbet som både forlagsdirektør og som taleskriver i Kunnskapsdepartementet.

Kontakt: birgere@gmail.com

Jurymedlem Mina Gerhardsen er barneombud i Norge, tidligere generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, tidligere taleskriver for statsministerens kontor og forfatter av bøker om kommunikasjon og gode taler.

Kontakt: m-gerhar@online.no  

Jurymedlem Hege Forbord er fagdirektør og taleskriver i Nærings- og fiskeridepartementet.. Hun er tidligere taleskriver i Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og har jobbet i Kunnskapsdepartementet.

Kontakt: hege.forbord@gmail.com

For praktiske spørsmål om utdelingen av prisen Årets tale eller andre henvendelser, vennligst ta kontakt med Prosjektleder Mette Paust-Andersen: Mette.Paust-Andersen@uib.no