Då eg gjekk på ungdomsskulen skjedde det brått. Læraren bad meg om å lesa høgt. Og som frå ingenstad kom brått ei redsle over meg som heilt overvelda meg. Eg liksom forsvann inn i redsla og var berre den.
Årets tale 2024
Forfatter og dramatiker Jon Fosse vant prisen Årets tale foran blant andre Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og politiker og tidligere AUF-leder Astrid Hoem.
Fosse vant prisen for talen han ga under mottakelsen av Nobelprisen i litteratur 7. desember, 2023.
Jurymedlem Hege Forbord, fagdirektør og taleskriver i Kultur- og likestillingsdepartementet, leste opp juryens begrunnelse. Hun sa blant annet:
«Talen er suveren – likefram og utan ornamentikk. Han er nedskriven og lest høgt, men me kjenner att stemma til talaren. Han er stramt komponert, men har likevel ein naturleg, nesten kvardagsleg, tone.»
Jon Fosses foredrag ble også rost for å bryte med forventingene om hva et Nobelforedrag skal være og for å røre «ved eksistensielle sider av det å vere menneske»
«I ei verd full av prat og PowerPoint er Nobeltalen til Jon Fosse ein roleg puls, ei nesten åndeleg lindring. Umerkeleg drar talaren oss inn, får oss til å leggje det hektiske til side, og skapar rom for å lytte i ro. Føredraget har kvalitetar me ofte overser i ein god tale: det prøvande og opne, det utforskande og spørjande, og det audmjuke og sårbare.»
Direktør for Det Vestnorske Teateret, Thomas Bye, mottok prisen på vegne av Jon Fosse, og leste opp et takkebrev fra forfatteren. Der sa Fosse blant annet:
«Tenk at eg har skrive Årets tale! Eg, ja, eg som aldri har halde nokon tale, eller berre éin gong då, altså då eg heldt nobelførelesninga mi»
Fosse skrev også:
«Du verda som eg kvidde meg for å halda denne talen, og kor frykteleg nervøs eg var. Og di gladare var eg då det kom ei ro over meg og det gjekk godt, og for at eg i etterkant til og med har fått mykje ros for denne talen min. Og no er altså talen min jamvel kåra til Årets tale. Så slik kan det gå.»
Les hele takkebrevet fra Jon Fosse her.
Nomineringen og juryen i Årets tale
De nominerte talene er kommet inn via en åpen nominasjonsrunde, hvor enhver har kunnet sende inn talene de mener at fortjener prisen. Alle offentlige taler kunne nomineres, enten de er politiske, poetiske, juridiske – eller noe helt annet. Det viktigste var at talen har rørt ved noe i oss som mennesker, eller i samfunnet.
Juryen
Jurymedlemmer i Årets tale er:
Juryleder Jens E. Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Han er prisbelønnet taleskriver, har skrevet flere bøker om talekunst, blant annet Speechwriting in Theory and Practice og Hva er retorikk? Kjeldsen er grunnlegger av talekonkurransen Ta ordet! og av prisen Årets tale i Norge.
Simon Stjern, tidligere strategisk direktør i Bleed, tidligere taleskriver i Kulturdepartementet og nå taleskriver i Helse og omsorgsdepartementet.
Birger Emanuelsen, forfatter, har tidligere jobbet som både forlagsdirektør og som taleskriver i Kunnskapsdepartementet.
Mina Gerhardsen, barneombud i Norge, tidligere generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, tidligere taleskriver for statsministerens kontor og forfatter av bøker om kommunikasjon og gode taler.
Hege Forbord, fagdirektør og taleskriver i Kultur- og likestillingsdepartementet, tidligere taleskriver i Arbeids- og sosialdepartementet og har ledet taleskrivergruppen i Nærings- og fiskeridepartementet. Hun har også jobbet i Kunnskapsdepartementet.
Andre nominerte til Årets tale 2024:
-
Espen Aleksander Evjenth er nominert til prisen Årets tale for talen han holdt under minnemarkeringen to år etter 25. juni-terroren, som var rettet mot det skeive miljøet i Oslo.
Minnemarkeringen fant sted i kjølvannet av flere hendelser hvor pride-flagg ble revet ned, og hvor det ble rettet hatytringer og trusler mot pride-markeringer i Norge.
Espen Aleksander Evjenth er leder for Støttegruppa 25. juni, og selv overlevende etter terrorangrepet. Talen hans er knapp, ordene er enkle og billedbruken virkningsfull. Fremføringen er rolig, og avrunder i diktets form, med en stødig rytme. Talen snakker til sansene våre og til kroppen vår, og får publikum til å forstå hva som står på spill.
-
På minnemarkeringen på Utøya, 13 år etter terrorangrepene 22. juli 2011, talte lederen for Arbeiderpartiets ungdomsparti, AUF, Astrid Hoem. Mange av ungdommene hun taler til har ingen egne minner fra terrorangrepene. Og hvordan husker man da?
Ungdommer i vår samtid tilknytter seg høyreekstreme nettverk, og senest i sommer ble det avdekket at flere tenåringer planla terror i Norge. Hoem syr en tråd gjennom historien, fra 2. verdenskrig til 22. juli, og til terrorangrep i nyere tid, og gir oss alle ansvaret for å kjempe mot ekstremismen. For, som hun sier; “Demokratiet er bare så sterkt som hver og en av oss gjør det.”
-
“Du har kanskje blitt bedt om å gjøre noe du ikke har lyst til..” åpner talen til Thao Vy, og fortsetter: “Det kan være husarbeid. Lekser. Eller å la ham ta deg under livet.”
Hver femte jente, og hver fjortende gutt opplever seksuelle overgrep før de er atten år. Loven i Norge sier i dag at den som tier, og ikke gir et tydelig nei til sex, samtykker til det. Anmelder du voldtekt i Norge, er sjansen stor for at saken blir henlagt. Og hva er vitsen med å anmelde da?
I Sverige, hvor samtykkeloven har blitt innført, sier loven at kun et klart ja til sex er et ja til sex. Dette har ført til flere anmeldelser av voldtekt, og færre henlagte voldtektsanmeldelser.
Talen til Thao Vy, fremført under Nordisk Talefest i Bergen i mai, er ikke bare en grundig innføring i lovverket og samtykkeloven, men en stødig fremføring drevet frem av suggererende rytme og treffende retoriske spørsmål.
-
“Klima- og naturkrisen er en forsterker av alle andre kriser og konflikter”, slår UNICEF-ambassadør og klimarettferdighetsaktivist Penelope Lea fast, og viser videre hvordan “Klimaendringer destabiliserer samfunn og destabiliserte samfunn er samfunn sårbare for krig, konflikt, vold, polarisering og autokrati” og “alvorlige brudd på barnerettighetene.”
En lavmælt, men slående presentasjon av fakta om klimasaken og dens sammenheng med krig og konflikt, munner ut i problematiseringen av Norge som en upålitelig aktør i klimakrisen - og dermed også i andre internasjonale konflikter, herunder fredsarbeid og arbeid for barnerettighetene.
Talen ble holdt under Lucy Smiths barnerettighetsdag i november 2023, som ble arrangert av Institutt for privatrett, Institutt for offentlig rett og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Barneombudet.
-
I slutten av september ble 25 år gamle Hamse Ali tilsynelatende utsatt for rasistisk motivert, grov vold på vei hjem fra en fest med fotballaget sitt, Djerv, på Møhlenpris i Bergen. Han sa at seks menn hadde overfalt ham, og han brakk nesen, slo ut tenner og fikk hjernerystelse.
3. oktober arrangerte idrettslaget hans og Møhlenpris-beboere fakkeltog og markering mot rasisme. Her var Brann-spiller Fredrik Pallesen Knudsen en av dem som tok ordet.
Med sin appell for mangfold taler han om sin egen oppvekst på Møhlenpris, hvor det å være sammenviklet i hverandres kulturer, religioner og levemåter skaper “(…) et fellesskap med en enestående kraft”.
-
Det angår oss alle
Da Ekstremismekommisjonen i mars overleverte sin rapport med anbefalinger for å forbedre Norges evne til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme, var det arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna som tok imot.
Det gjorde hun med en tale som først av alt slår fast at saken er “politisk, men også dypt personlig”. Brennas tale viser videre til de fatale konsekvensene av ekstremisme, til ekstremismens kime; utenforskap, og til alle de tingene som ikke er på plass for at vi skal kunne forebygge utenforskap og forhindre terror og vold i fremtiden.
Talen er drevet frem av en tydelig rytme, og har et bredt register av retoriske grep. Her er trepunktslister, gjentakelser, similer, bokstavrim, eksempler, kiasme og kontraster.
Ingen skal bære andres ære
“De aller fleste mennesker i landet vårt tar frihet som en selvfølge.
Men ikke alle.”Sånn åpner arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna talen sin under mottakelsen av utredningen fra Lovutvalget om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold.
Talen handler om alle dem som ønsker å leve frie, trygge liv, men som blir utsatt for vold, tvang eller negativ sosial kontroll. Den er delt opp i tre deler, som henvender seg til dem som kjemper for sin egen frihet, til dem som tvinger eller truer ungene sine, eller andres barn, til å gjøre noe de ikke vil og til oss alle sammen.
Talen risser opp et fellesskap - landet Norge som en storfamilie - hvor vi alle “må gjøre alt vi kan for å beskytte ungdommene våre”.
Se talen her (fra 25:45)
-
Da Equinor i mai holdt sin generalforsamling, var 23 år gamle Lauren MacDonald en av talerne som entret scenen.
Etter Laurens presise klargjøring av status for klimaet, blir det klart hvor absurd det er at oljegiganten til fossillandet Norge fortsetter å lete etter og pumpe opp olje i stadig nye prosjekter - uten at Lauren trenger å tydeliggjøre dette i versaler. Et enthymemisk elegant grep munner ut i kontrasten mellom selskapets grådighet etter penger på den ene siden, og oss andre, hvis overlevelse avhenger av at vi tar vare på jorden vår, på den andre.
Talen er allerede sett mer enn tre millioner ganger på Instagram.
-
Tale på minnemarkeringen for 7. oktober
7. oktober i år, ett år etter Hamas sitt angrep på Israel, talte statsminister Jonas Gahr Støre i synagogen i Oslo.
Statsministeren taler fra en betent kontekst, hvor det er lett å trå feil. Han viser til hvordan urett er begått på begge sider, og til hvordan terrorangrepet på Israel har blitt gjengjeldt på brutalt vis, som rammer sivile hardt og som strider mot folkeretten. Den pågående volden har skapt trykkbølger gjennom hele verden, og også til Norge, hvor det kommer til uttrykk i form av et hardere ordskifte, polarisering, antisemittisme og muslimfiendtlighet.
Talen adresserer sitt publikum med en klar appell til felles demokratiske verdier. Vi alle har et ytringsansvar og et ansvar for våre holdninger. Som Støre sier:
“Vi kan velge om vi vil møte folk med forståelse, respekt og omsorg – eller det motsatte. – Selv i en krevende tid. Ja, særlig nå.”
Tale ved 1000 års jubiléet på Moster
Jonas Gahr Støre talte til forsamlingen under jubiléet på Moster tidlig i sommer.
I år er det 1000 år siden kristenretten ble innført i Norge, av Olav Haraldsson og Bisp Grimkjell på Mostratinget. Dette startet en voldsom samfunnsomveltning hvor Norge gikk “fra maktsamfunn til rettssamfunn”.
Etter Støres åpning, hvor han retter oppmerksomheten mot omgivelsene med en henvisning til historien - “Vi skuer – utover en tidshistorie. Vi har et stevnemøte med historien” - handler talen om Mosters historie, sagaene, Olav den hellige, Magnus Lagabøte, og hvilke verdisyn som ble introdusert den gang - og deres betydning i dag. Talen trekker på eksempler, og kommer med oppfordringer og budskap fra eldre dager til vår tid.
Tale ved studiestart på Universitetet i Oslo
Statsministerens tale til studentene ved Universitetet i Oslo ved studiestarten løfter akademias verdier som drivende, utviklende og demokratibyggende.
Støre oppfordrer til å ta del i studiene i fellesskap med andre, men også til å sanse og erfare. Han løfter verdien av å “se deg rundt”, bli kjent med byen og til å la hele mennesket være i utvikling - ikke bare faglig, men like mye personlig.