En fest av en skolefinale

 På Knarvik VGS betyr skolefinale i Ta ordet! konfetti, klubbmusikk og et imponerende høyt nivå på talene.

Det glitrer i sølvtråder i døren på vei inn til skolefinalen i Ta ordet! på Knarvik VGS, og vi trer inn i en festkledd sal med vimpler og dansbar musikk. Innenfor forsvinner telefonene oppi noen kasser, og så senker stillheten seg i salen.

På første rad sitter fem ekstra stille ungdommer. Skolefinalistene som skal i ilden denne dagen skal tale om noe de brenner for, om noe de mener så sterkt at de automatisk hever stemmen når de snakker om det og om noe som sitter langt, langt inne.

Norsklærer og konferansierer, Susanne Skår, bryter stillheten:

− Velkommen til årets store happening her på Knarvik!

Ta ordet, eller gi det til noen som kan
Hun har hørt over sytti appeller til nå i høst, og blitt imponert, rørt, opplyst og overrasket av ungdommer som har talt om alt fra fraværsgrensen, til porno, blodgivning, klimakrise og krig.

− Et fellestrekk er at løsningen på problemene er å stå sammen, å kjempe sammen, fortsetter hun. − Og hvis du ikke selv kan ta ordet, må du gi det til noen som kan. Du må gi din stemme.

Vil sikre Ta ordet! for alle elevene
I år er det et særegent år på Knarvik VGS, da de går fra å ha gjennomført Ta ordet! i tredjeklasse, til fremover å skulle jobbe med det å skrive taler i andreklasse. For å sikre at alle elevene får deltatt i Ta ordet! en gang i løpet av skolegangen, har de derfor en dobbel skolefinale – to dager med taler og avstemninger. Hvem av de to skolevinnerne som blir skolens endelige representant, er det norsklærerne som avgjør.

Skolens andre finale går i gang. En etter en kommer de fem finalistene opp på scenen foran den fullsatte storsalen. Først litt famlende, med ustødig gange og kremt, og så retter de seg opp og bare slipper taket. De sier den første setningen, og så den neste, og så ruller de igjennom argumenter og språkfigurer, løfter en arm, knytter en neve og tar en pause. Det er ingen tvil om at de mener det de sier.

Drømme i fred
Eirik taler om drømmen om å finne en kur mot kreft, Herman om hvordan skolesystemet tømmer en for lese- og skriveglede, og hvordan norsken står igjen som «et livløst lik av det som en gang var et spennende fag». Anna Isabel spør hvorfor det er mobbeofferet som må bytte skole i dårlig håndterte mobbesaker, og ikke mobberen. Malin mener at ledere har et ansvar for å bidra til et godt og sosialt arbeidsmiljø og Ida-Johanne kaster frasen «du kan bli hva du vil» under bussen. Hennes råd går til de voksne som prakker drømmer på barna og legger planer for deres fremtid.

– La oss få lov til å drømme i fred, ber hun.

Krøllete papirlapper og trommevirvler
Nivået på finalistene er høyt, og det er utvilsomt flere av talene som kunne hevdet seg videre i Ta ordet! og på Nordisk Talefest. Det er dermed helt åpent hvem som vil stå igjen som vinner når elevene får utdelt stemmesedler, og noterer navn bak hemmelighetsfulle albuer og krummede rygger.

Elevene har fått beskjed om ikke å stemme på en fra sin egen klasse, for å unngå oppslutning om forhåndsfavoritter. Fremme på podiet starter lærerne arbeidet med å glatte ut de krøllete papirlappene og telle opp stemmene. I salen bringer fraværet av telefoner frem småpratingen, og det summer mellom radene. Noen ganger tar det seg opp i forventningsfulle rop eller trommevirvler.

Hele salen stemmer i idet skolens rektor, Geir Rydland, entrer scenen for å rope ut vinneren.

Få inn følelsene
Konfettien daler over Anna Isabel Nordeide Nyhammer, som vinner del to av Knarviks, i år utvidede, skolefinale. Om vi får se henne på skolevinnerworkshop, er det norsklærerne som bestemmer:

– Hvordan vil dere vurdere de to vinnertalene opp mot hverandre?

– Vi prøver ikke å la oss blende av personlige fortellinger, men se etter retoriske virkemidler og hvordan talene henvender seg til målgruppen. Det tenker vi er mest rettferdig i forhold til det å finne en skolevinner, sier Susanne Skår.

– Ser dere noen utfordringer i arbeidet med talene på skolen?

– Vi ser at mange velger å tale om noe som er smalt, som kun gjelder dem, eller noen veldig få. Vi prøver å få dem til å tenke større, å velge et tema som er bredt nok til at det har noe å si for folk. Vi ser at det ofte er pathos som slår an, særlig hos elevene, og derfor jobber vi med å få inn følelsene også i de talene som ikke nødvendigvis har så mye av det fra før.

Bedre skolemiljø
Idet salen er i ferd med å tømmes for publikum, står de fem finalistene på rad for å bli fotograferte av lokalavisen, Strilen. De får lange blikk og rosende ord fra elevene som toger forbi. Susanne påpeker at Ta ordet! ikke bare har betydning for de retoriske ferdighetene til elevene, men også for miljøet på skolen:

– Vi merker at Ta ordet! sveiser elevene sammen på en annen måte enn det andre ting gjør. Det at de tør å stå foran hverandre og snakke om det som er viktig for dem, og være sårbare, skaper et intimt og samlende miljø.

Gir ungdommene verktøy
Knarvik VGS bruker mye tid på Ta ordet!, og har stort sett konsentrert seg om det fra skolestart i august frem til skolefinalen i slutten av september.

− Grunnen til at vi jobber med Ta ordet! på skolen er at lærerne skal bli bedre til å undervise i retorikk, og at ungdommene skal få gode verktøy for å kunne fremme egne meninger og det de synes er viktig, sier Susanne.

– Det de bruker lengst tid på er å finne blinken sin, legger norsklærer Rebekka Storevik, til. – Men når de har kommet i gang og vi har jobbet med å finne argumenter, gir jeg dem frislipp. Da får de selv jobbe med talene frem til tilbakemeldingsrundene i klasserommet.

Når stemmene får et publikum
En av dem som har frydet seg over oppgaven om å skrive en tale er skolefinalist, Herman Langenes Bøen. Når han tar ordet etterlyser han nettopp det Ta ordet! har gitt ham: Frie skriveoppgaver, som får tilbake skrivegleden i skolen.

– Norskfaget i dag er for mye saklige tekster og oppgaver. Jeg ønsker meg mer fritekst, skjønnlitteratur og kreativitet inn i norskfaget, og så kommer det oppgaver som denne, utbryter han begeistret.

– Hvordan var det å fremføre talen foran publikum?

– Det gikk bra, selv om jeg var litt nervøs. Jeg har aldri stått foran et så stort publikum før, det var veldig gøy! Å være med på Ta ordet! er en god erfaring, og det er godt å oppleve at jeg kom meg gjennom.

Knarviks skolevinner nummer to, Anna Isabel, stemmer i. Hun kjenner på mestringsfølelsen etter at hun, for en fullsatt sal, har fremført en tale om en sak som det har sittet langt inne bare å snakke om, og trekker også frem opplevelsen hun har fått som publikum for de andre sine taler:

– Det har vært gøy og engasjerende å jobbe med talene, og jeg har fått vite mange ting jeg ikke visste om de andre.